Forside:Jernbane

SAMFERDSEL OG TRANSPORT Bilisme • Jernbane • Postvesen • Sjøfart • Veger • Telekommunikasjon • Prosjektet SAMKULT Om Jernbane   Jernbane har helt siden antikken blitt brukt som transportmiddel, spesielt i forbindelse med gruvedrift hvor man skal frakte tung last mellom faste punkter. På 1600-tallet begynte man å kle treskinnene med jern for å få mer holdbare spor med mindre friksjon, og begrepet jernbane var dermed født. Jernbanen slik vi kjenner den i dag, som et transportmiddel for mennesker og gods over store avstander, oppsto etter at man fikk anvendelige damplokomotiv i England i slutten av 1820-åra. Hestejernbaner har vært brukt her i landet siden 1805, den første vi kjenner gikk i tømmerfrakt mellom Damtjern og Storflåtan på Krogskogen. I 1825 kom Gjøsbubanen på Otteid-anlegget i Marker i Østfold, et kombinert jernbane- og kanalanlegg. Med dette fraktet man tømmer mellom Øymarksjøen og Store Le. Den første lokomotivjernbanen i Norge, Hovedbanen, ble påbegynt i 1851. Sporet gikk fra Christiania til Eidsvoll, og ble åpnet i 1854. Det ble bygget av norske myndigheter med støtte fra engelske investorer. I 1857 ble de neste banene – Hamar-Grundsetbanen, Kongsvingerbanen og Trondhjem-Størenbanen – vedtatt bygget.   Les mer ...   Smakebiter Marcello Haugen. Foto: Faksimile fra Bergo (1974): De klarsynte. Marcello Haugen  (født 6. juli 1878 på Kongsberg, død 30. desember 1967 på Lillehammer) var selverklært natur-lege og 'synsk'. Han var omstridt i sin samtid, og ble beskyldt for å være kvakksalver og bløffmaker, men var landskjent og ble oppsøkt av mange mennesker gjennom flere tiår.   Les mer … Oversiktsbilde av Finse stasjon, tatt i retning Geilo. Foto: Norsk Jernbanemuseum Finse stasjon er en jernbanestasjon på Bergensbanen 1222 moh i Ulvik herad. Fra åpningen i 1909 og fram til 1996 var stasjonen hovedbasen for snøryddingen, med to lokomotivstaller, svingskive og materiell. Det siste damplokomotivet som gikk i snørydding på Finse så sent som i 1968? var nr. 284 og nr. 320. Byggingen og fullføringen av Finsetunnelen fra 1993 og Gråskallen-tunnelen fra 1998 gjorde at basen kunne avvikles. Stasjonen hadde tre vokterboliger. 01. mars 1983 ble Finse fjernstyrt fra Bergen stasjon. Stedet har en omfattende turistrafikk både sommer og vinter.   Les mer … Arbeiderpartiordfører i Oppegård kommune. Antonio Alberti, 1926-1928 Foto: Oppegård Arbeiderparti Antonio Alberti (født 8. november 1888 i Fredrikstad, død 21. januar 1946 på Kolbotn) var forretningsfører og leder for Jernbaneforbundet 1915-1930 samt ordfører i tidligere Oppegård kommune i årene 1926-1928. Han representerte Arbeiderpartiet. Han var sønn av gipsmaker Josef Alberti, født 1843 i Italia. I 1910 bodde familien i Wilses gate i Kristiania. Antonio Alberti bodde da sammen med foreldrene og arbeidet som jernbanebetjent.   Les mer … Eivind Heiberg fotografert ca. 1935. Foto: Ukjent/Oslo Museum. Eivind Heiberg (født 29. november 1870 i Christiania, død 2. november 1939 i Oslo) var maskiningeniør, næringslivsleder og generaldirektør i Norges statsbaner. Heiberg ble uteksaminert på maskinlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1890, og begynte samme år som tegner hos direktøren for Statsbanens maskinavdeling. I 1893 fikk han et stipend til å besøke tyske jernbaneverksteder, og i 1895 rykket han opp til avdelingsingeniør (konstruktør). I 1899 ble Heiberg direktør for Skabo Jernbanevognfabrikk, en stilling han hadde helt til han i 1924 etterfulgte Lars Rasmussen som generaldirektør for Norges statsbaner (NSB).   Les mer … Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. Elias Sunde (født 2. oktober 1851 i Flekkefjord, død 2. juli 1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896.   Les mer … Christian Emil Stoud Platou. Foto: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum. Foto tatt mellom 1912 og 1923. Christian Emil Stoud Platou (født 18. april 1861 på Hamar, død i Kristiania 28. juli 1923) var embetsmann og politiker (H). Han hadde en lang karriere innen NSB, der han også var generaldirektør 1912-19. Han representerte Høyre på Stortinget fra 1922. I 1923 ble han tilbudt en plass i Abraham Berges regjering, men avslo. Christian Emil Stoud Platou tok examen artium på Hamar i 1879, og ble cand jur. i 1884. Han var edsvoren fullmektig hos sorenskriveren i Mandal 1884-86, før han begynte en lang karriere innen Norges statsbaner (NSB) som sekretær for styret i 1887.   Les mer …		Kategorier for Jernbane Jernbane Jernbanebruer Jernbanefolk Jernbanelinjer Jernbanemateriell Jernbanestasjoner Solbergfossbanen Vokterboliger   Andre artikler Bergensbanen Oslo Sentralstasjon Østbanestasjonen Veldre stasjon Ring stasjon Lier stasjon Bjørgeseter stasjon Leirsund stasjon Bryn stasjon Bøn stasjon Rangeringsspor Nygård bruer (Oslo) Bergensbanevisa 2¼ % eller Konduktørens klagesang Jærbanen Jernbaneskolen (Hamar) SJ AB Jernbanen (Øvre Eiker, 41/2) Sagdalsundergangen i Strømmen Stuguflottbrue Arthur Nielsen Carl Herman Hansen Oluf Alexander Svarstad Jens Bjølgerud Carl Frithjof Harder Carl Johan August Olsen Kari-Sofie Jenssen Johannes Skattum (1855–1938) Krøderbanen Grensebanen